Visingsö 1997

Jeg er et uskyldig offer i den flygale verden. Min kjæreste Lewi er nemlig hekta på fly. Godt for oss begge at jeg elsker å være (ko)kopiloten hans...

Et rykte hadde nådd våre øre. Det fantes en øy i Sverige med nydelige sandstrender på. Kart.

RØDGLØDENDE SOLNEDGANG

Man kan godt si at fredag 8 august-97, ble en hektisk kveld. Lewi sto parat med den eldgamle grønne Corollaen på Oslo S. Der kom jeg fra jobb i Fredrikstad og Joar kom grønnkledd fra ‘forsen’. Joar, kompissen til Lewi, skulle være pilot. Da Lewi ennå ikke hadde fått lappen, dro vi med oss en pilot til, pluss at jeg også måtte ha med meg en venninne. Etter mye venting, or’nings, (noen er tregere enn andre.......ikke for å nevne navn Joar) kjørte noen i bil, andre i buss til Kjeller. Dere vet selv åssen bussforbindelsene dit er. 19.40 satte DAH’en og MTU’en kursen mot den ‘forjettede’ øy.Cessnaene fløy i fin formasjon mot Sverige. Ved Vänern virket DAH’en mørkeredd og fløy fra oss, som satt i det skjevtflygende, og tyngre lastede flyet. . Jeg satt bak, nøt utsikten, og tok en masse bilder mens sola dalte på himmelen. Lewi var navigatøren og planleggeren av hele turen til den flotte øya på 24,5 km ² .

Vi landet i rødglødende solnedgang 21.30 på Visingsö midt i Sveriges nest største innsjø, Vättern. Det skal sies at vi var i godt selskap. 18 fly hadde landet før oss samme dag, deriblant gjester fra Sveits og Tyskland. En familie på fem hadde også hørt samme rykte som oss.

Flyene taxet fra stripa bare få meter fra en vidunderlig strandkant. Der satte vi opp to telt tett i tett under flyvingene. Lewi fikk misunnelige blikk fra pilotene, da han fikk dele telt med de to jentene...........

VÆRET VAR BESTILT,

og det kom som bestilt. Ikke en sky å se hele helga. Vi bare gikk og tusla i lett sommertøy, med badetøy under. Stoppa og bada. Tusla litt til rundt på øya, kikka på vindmøllene. Selvfølgelig ble det og en del flyprat med andre flygere. Joar var sugen på fastlandet, (eller var det en dame der?) så de leide et par sykler for en slikk og ingenting på campingplassen i nærheten. Man kunne ta ferje inn til Granna. Der kunne man gå på luftballongmuseum. På sørenden av øya kunne man se på ruiner av kongeborgen Näs. Det var også en golfbane på øya, men da ingen av oss spiller golf, spilte den liten rolle. Siden været var så flott, syntes vi at bading var det beste alternativet. Isen i kiosken fristet veldig, men våre norske kroner fristet ikke dama bak disken. Uten is, men med grill, stormkjøkken, god mat og gode venner, kosa vi oss til stjernene poppet fram på sensommer himmelen.

PROSJEKT VISINGSÖ

Tollklarering: 24 timer før avgang må man ha søkt tollvesenet om lov å lande på svensk flyplass, uten å dra innom en internasjonal flyplass. Denne søknaden er en egen blankett som fåes av tollvesenet.

Flightplanen: Det viste seg at i Sverige var det ikke nok å oppgi stedsnavn, men man måtte oppgi koordinater eller radiofyr(bokstavidentifikasjon). Denne ble ringt inn til Fornebu, som vanlig.

Visingsö gresstripe: ble drevet av Jönköpping flyklubb, mer eller mindre på dugnad. En ærverdig innsats av plenklipping o.s.v. Det var ikke mulig å kjøpe flybensin der, så vi måtte ha nok på tankene. Dette var grunn til at vi tok to fly på reisa ned. Siste flyver dro tilbake lørdag med telt o.l, mens vi fire ble til søndag ettermiddag. Turen hjem ble litt mer spennende da jeg satt fremme. Døra til Joar ville opp. Turbulensen satte preg på magen min. Jeg måtte holde flyet, mens Lewi hjalp Joar med å lukke døra, og min venninne holdt på sakene våre.

Landingsavgiften var frivillig(!?) og kosta 40 svenske kroner. Dette syntes vi var en forsvinnende liten sum for en så herlig tur, hvor vi ikke engang betalte teltavgift !